Kronikkforfattere: Dorothy Adima (HR-ansvarlig 4Africa, Kampala), Elin Zenker Aune (co-founder 4Africa) og Mona Rege (co-founder 4Africa)

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og heldigvis har den blitt feiret i over hundre år. Trolig må den feires i mange år til før vi ser konturene av en universal likestilling.

Da vi startet organisasjonen 4Africa i Uganda i 2011 var hensikten å gi kvinner fra slummen i Kampala en arbeidsplass og et levebrød. Vi åpnet også en barnehage tilknyttet senteret. Lokale kvinner ble gitt grundig opplæring i ulikt håndarbeid, og fikk deretter jobbe med produksjon av produkter som selges både lokalt i Uganda og internasjonalt. Denne kompetansen hever statusen til kvinnen og gjør dem i stand til å konkurrere på lik linje med lokale menn når de gjelder økonomisk kunnskap, ledelse og produksjon. I dag driftes både senteret og barnehagen av lokale kvinner. Kronikkforfatteren er daglig leder på sentret og fra Kampala. Hennes karriere startet ved 4Africa og har åpnet dører til utdanning og god inntekt. Muligheter vestlige kvinner heldigvis kan ta for gitt.

Vi stilte, og stiller den dag i dag, krav og forventinger til både kvalitet og oppmøte. Dette til tross for at kvinnene jevnlig opplever voldtekt fra ektemenn, slag og diskriminering fra myndigheter. 

Det er unødvendig å si at våre virkeligheter er ulike. I Uganda blir kvinner ofte sett på som menns eiendom, både som arbeidskraft i hjemmet og som tilgang til sex. På grunn av den såkalte brudeprisen som i mange lokalsamfunn betales til brudens familie, opprettholdes oppfatningen om at kvinnen er en eiendel uten autonomi.

Det er ikke bare i hjemmet kvinnene blir undertrykt. Den reelle makten i Uganda holdes av menn som ofte har et utdatert kvinnesyn. I møte med rettsvesen, helsevesen og andre offentlige institusjoner står derfor ugandiske kvinner ofte alene.

Ugandisk lovverk tar heller ikke parti med kvinnen. I følge rapporten Women’s Rights in Uganda: Gaps between policy and practice (FIDH-International Federation for Human Rights, 2012), ligger flere lovforslag på bordet, men veien til gjennomførelse er ofte lang. Den banebrytende Domestic Violence Act (2010) forbyr for eksempel all vold mot kvinner i hjemmet (fysisk, økonomisk, psykisk). Selv om loven ble vedtatt i parlamentet, mangler både penger og tydelige instrukser for å få håndhevet den. Loven fremstår derfor som en symbolsk handling for å tie de stemmene som forlanger et lovverk som sikrer likhet mellom kjønnene.

Samtidig står lokale tradisjoner og normer sterkt i det ugandiske samfunnet. Utenfor byene er det fortsatt ikke uvanlig at menn arver enken etter sin avdøde bror (levirat). Og selv om ugandiske kvinner ikke er hindret i å eie land, er det antatt at kun 7% av matjorda er eid av kvinner. Dette til tross for at det primært er kvinnene som arbeider på markene. Kvinner har heller ikke rett til å arve land etter sin mann.

Dessverre er ingenting av dette nytt. Og ingenting er sjokkerende. Vi har hørt alt før. Hvorfor skal vi høre det igjen? Hvorfor skal vi kjempe?

Fordi det finnes løsninger. Vi vet for eksempel at kompetanse og inntekt løfter kvinners status. Og det var også dette som motiverte oss da vi startet 4Africa for syv år siden. Å ha en jobb å gå til, og gratis barnehageplass til barna, har gitt rundt 50 kvinner bedre levevilkår.

Da kvinnene våre startet i 4Africa hadde de færreste tilgang til mer en ett måltid per dag, mens i dag har de fleste råd til 2-3 måltider per dag. Den økonomiske situasjonen har blitt vesentlig forbedret og økt med flere hundre prosent.

Susan Eckey, Norges ambassadør til Uganda, kan fortelle at initiativ som 4Africa er av stor betydning for lokalsamfunnet. Det er også en byggestein for et trygt og rettferdig samfunn. Kvinner som før ikke hadde en stemme, blir hørt når de får lov til å ta utdanning. Kvinner som før ikke hadde inntekt, kan med egen økonomi skille seg fra ektemenn som ikke respekterer deres integritet. Her ligger det håp.

Vi oppfordrer alle til å markere den internasjonale kvinnedagen. Det handler om solidaritet, håp og tro på at kvinner skal slippe å bli behandlet som annenrangs borgere. Det tilhører historien.

Kvinnedagshilsen fra oss i 4Africa

Pin It on Pinterest